Første helgen i april 2009 gjorde Tommy Nilsson, Andreas, Niklas og jeg en tur for å sjekke mulige forsettelser i Himmelstigen. Leir for helgen var Camp David. Lørdag startet vi med å klatre teknisk et lite stykke i toppen av Himmelstigen 1. Etter få meter ble det for trangt. Deretter gikk vi ned til delet mellom Himmelstigen 1 og 2, fortsatte opp Via Dolorosa. Jeg ønsket å bytte bolter i den 30 + 50m høye Katedralsjakten. Dette gikk fint. Samtidig benyttet jeg anledningen til å demontere en nokså håpløs og nå livsfarlig 3mm line for å fra opp et tykkere tau. Aluminiumskarabineren det hang fast i 50m lengre opp var smuldret i biter. Dette skjer forresten med alle alu-karabinere her, og sikkert andre steder. Jeg fjernet også overflodet av tau de nederste 30 metrene. Nå er det greit og trygt å ta seg opp.
Imens besøkte de tre andre Hall-e-luja. Tommy mente å se en potensiell pipe komme ned fra taket. Å klatre opp dit får bli ved neste korsvei. Vi møttes ved Syndefallet (ca P 40), og gikk ned dette. Her utforsket vi en sveitserostaktig formasjon med retning mot Hall-e-luja. Det var nokså resultatløst, bortsett fra en død flue som satt på veggen. Jeg antar at den dras inn fra oven når det trekker nedover. Det bør jo da være en åpning ikke så altfor langt unna?
Videre forsatte vi nedover i retning Vatntuben, men snudde rett før denne, da ingen var særlig lystne på en svømmetur i denne delen av grotten. Det er overraskende store ganger og kompleksitet i systemet nedenfor Syndefallet. Kanskje er det her, i den mest utilgjengelige delen av Greft at nye muligheter skal åpenbare seg?
